Hører tekstiler hjemme som materiale på et skaperverksted?
Vi skal alle ha klær på kroppen og vi er omgitt av og omsvøbt av tekstiler døgnet rundt. Produksjon av tekstiler og klær er også et globalt miljøproblem, så det å ta gjenbrukstekstiler inn på et skaperverksted kan ha flere formål.
Tekstil-håndarbeid er populært (igjen)
Under Korona-begrensningene er det ikke bare hagearbeid og det å bake brød med surdeig som er blitt populære aktiviteter. Også brodering og strikking, samt andre former for sying er blitt veldig utbredte aktiviteter – og ofte med nye kreative vri og utført av folk i alle aldre. Dette er kanskje fordi dette er avslappende ikke-stressende aktiviteter – i en stressende global situasjon som en pandemi er.
Å arbeide med tekstiler på et skaperverksted kan utføres på mange nivåer – både teknologisk, med valg av teknikker og kombinasjoner med andre av verktøy som ofte er på et skaperverksted. Det kan jobbes med en synål og broderiramme med håndbrodering, som igjen kan bestå av en enkel type sting – eller et stort utvalg av sting. Man kan også velge å brodere i 3 dimensjoner om man ønsker det – og ingen sier at det er nødvendig å holde seg til tekstiler når man broderer i hånden – hva med å prøve å brodere på blader fra trær og busker?
Symaskiner som verktøy
Symaskiner er et verktøy som har vært et eksisterende verktøy i tusenvis av hjem de siste 100 år. Symaskinen har de fleste prøvd seg på, den kan som synålen brukes på en svært enkel måte med bare å bruke rettsting på enkle prosjekter som for eksempel et handlenett. Disse DIY handlenettene skal jeg komme tilbake til senere.
Symaskiner kan også brukes på avansert nivå med å fremstille klær til seg selv og andre. Man kan gjøre dette på en miljøbevisst måte med omsying (også kalt redesign) noe som var populært tidligere og spesielt under begge verdenskrigene av nødvendighet. I dag er det også nødvendig, men av andre årsaker: Klesindustrien er blant de globalt mest forurensende industrier. Så for hvert klesplag du kan omsy og bruke aktivt er et lite skritt i en miljømessig riktig retning – og dette gjelder alle tekstiltyper både de syntetiske og de naturlige – ja selv omsyning av det mest bæredyktig fremstilte stykke tekstil vil være nyttig. Bomull er som eksempel et tekstil som under produksjonen ikke bare bruker mye sprøytemiddel, men også store mengder vann (det siste gjelder også for økologisk bomull).
På et skaperverksted kan man ta i bruk symaskiner i alle aldre. Som regel er det mellom 1000 til 1500 gamle symaskiner til salgs på bruktmarkedet. Noen av de gamle symaskiner (fra før 1970-tallet) består stort sett av metalldeler og har en holdbarhet på mer enn 100 år. Elektriske symaskiner fra 1940-tallet til 1960-tallet består også av fortrinnsvis av metalldeler og fra den tiden kan man få elektriske symaskiner som kan sy de fleste sømmer som moderne symaskiner kan. Symaskiner fra før den tidsperioden er mange symaskiner enten hånddrevne eller fotdrevne, men det kan også være en fin utfordring!
Å redde en gammel symaskin i stedet for å kjøpe en ny er også en miljøbevisst handling. Men bare pass dere – å jobbe med gamle symaskiner kan fort bli en lidenskap. Følelsen når man får en 70 eller 100 år gammel symaskin til å fungere er fantastisk! Inne i en gammel symaskin er det også mye vakker mekanikk.
Handlenett av gjenbrukstekstiler som et miljørettet tiltak
Så nå tilbake til handlenettene, som kan brukes til så mye annet enn til å handle inn med. De vil kunne erstatte plastposer i veldig mange sammenhenger og er de sydd i resirkulerte tekstiler får de et ekstra lavt miljøfottrykk.
Fremstillingen av et handlenett er både for nybegynneren innen sying og for den mer avanserte syer, for på et handlenett med for er det fire sider som kan dekoreres. Her kan man velge mellom mange teknikker:
- Applikasjoner klippet med saks eller kuttet med laserkutter
- Design fremstilt med en vinylkutter i Heat Transfer Vinyl (HTV) og gjerne i refleks-HTV, så handlenettet også gjør brukeren mer trafikksikker i mørket
- Maling og/eller trykking med tekstilmaling eller kanskje dekorasjon med økoprint?
- Brodering med flere teknikker.
Bare for å nevne noen få… Da er vi over i den mer kunstneriske tilnærmingen innen dekorasjon av tekstiler.
Brodering og symaskiner
Brodering er nok en av de eldste teknikker til dekorasjon av tekstiler. Teknologisk kan brodering foregå på flere nivåer.
Jeg har tidligere nevnt håndbroderi, men de fleste symaskiner (også de gamle!) kan brukes til maskinbrodering, hvor man senker eller dekker til transportøren (som er navnet på de tennene under trykkfoten som transportere stoffet ved vanlig sying). Når transportøren er fikset på symaskinen, så man kan sy i alle retninger – da kan det sys bilder, strektegninger etc. etter fantasien. På engelsk kalles dette #freemotionembroidery
Mer avansert blir det når man kan lage sine egne digitale broderier med en digital broderisymaskin. Her kan man både kode sitt broderi i gratisprogrammet TurtleStitch eller man kan bruke gratisprogrammet Inkstitch (plugin til Inkscape) til å overføre sine digitale tegninger til broderifiler. Det finnes også mange kommersielle programmer til dette.
Man kan også kombinere dette med å bygge en gammel symaskin om til en digital broderisymaskin! Noe som vi er to – Jarle Mossige og jeg – som er gått i gang med. Grunnen til at vi kunne det (uten spesiell stor viten om digitale broderisymaskiner) er fordi prosjektet Inkstich er delt av andre som et open hardware prosjekt på Internettet – et eksempel på den fantastiske delingskulturen som er i skaperbevegelsen – globalt, nasjonalt og lokalt.
E-tekstiler – fremtidens tekstiler?
Til sist vil jeg nevne e-tekstiler. Smarte tekstiler er en del av den teknologiske fremtiden. I e-tekstil-prosjekter kombinerer man elektronikk med tekstiler. Det kan gjøres med elektrisk ledende sytråd, tynne ledninger eller elektrisk ledende stoffer. Et skaperverkstedstema med uendelig mange kreative muligheter spesielt når det involveres mikrokontrollere, sensorer og programmering.
Hører tekstiler så til på et skaperverksted?
Tilbake til det opprinnelige spørsmålet: «Hører tekstiler som materiale hjemme på et skaperverksted». Etter min mening er svaret på dette spørsmålet et stort og rungende ja!
HM_sewing 